Det manglende lyset
Nino Haratischwili
Anbefaling
Ærleg, brutalt og dramatisk om venskap, kjærleik, død, hat og krig i Georgia på -80 og 90-talet.
Me følger oppveksten og livet til fire venninner og storfamiliane deira. Språket er detaljert og direkte, og minner meg om Elena Ferrante sin stil. Personar og omgjevnader vert framstilt så tydeleg og med ei overbevisning som gjer at me «trur» på dei, og det er som at dei har levd på ekte. Dette er ein lang og god oppvekstroman, men óg eit unikt innblikk i historia til eit land mange av oss ikkje veit så mykje om. Forfattaren fekk svært gode kritikkar for den forrige boka si, «Det åttende livet», som også handlar om Georgia.
Marit L. Undheim
Nærbø
Om boka
På slutten av 1980-årene møtes fire jenter i en bakgård i Tbilisis gamleby. Her, omgitt av fuktige vegger og tilgrodde trebalkonger begynner et livslangt vennskap, mellom den frihetssøkende Dina, den kloke outsideren Ira, romantikeren Nene, niese av en av byens mektigste kriminelle, og den ettertenksomme Keto, historiens forteller. Den første, forbudte kjærligheten som bare kan blomstre i det skjulte. Kaoset som oppstår i kjølvannet av Georgias løsrivelse fra Sovjetunionen. Strømbruddene. Heroinen som strømmer inn i landet. Splittelsene som oppstår i et ungt demokrati i borgerkrig. Vennskapet deres trosser alt, helt til et utilgivelig svik og et tragisk dødsfall til slutt driver dem bort fra hverandre. Først i 2019 møtes tre av dem igjen, til åpningen av en større retrospektiv utstilling med fotografier av deres avdøde venninne. Bildene viser fram historien deres, som også er historien om hjemlandet. Det intime tilbakeblikket tvinger kvinnene til å se tilbake på sin egen fortid - og til å vurdere om tilgivelse er mulig.