Anbefaling
Liker du bøker som byrjer med eit pang? For det gjer denne boka, bokstaveleg talt!
Allereie på første side får vi vite at hovudpersonen skyt mannen sin, midt mellom augene, medan dei er heime på kontoret hans.
Natalia Ginzburg blir samanlikna med Elena Ferrante, og både språket og bakgrunnsramma minner meg om Ferrante sine bøker. Historia føregår i Italia i andre halvdel av 1900-tallet, og språket er korthogd, direkte, nøkternt og usentimentalt.
Det sentrale i boka er beskrivinga av hovudpersonen sine tankar og kjensler, og av forhaldet mellom dette ekteparet. Kvifor er hjarta hennar tørt? Kvifor ender ho opp med å skyte mannen sin?
Boka passar godt for deg som liker godt språk og komplekse karakterar, den er kort i sidetall men likevel veldig innhaldsrik.
Då eg var ferdig å lese, fekk eg lyst til å snu den og lese om igjen med ein gong!
Marit L. Undheim
Nærbø
Om boka
Den kvinnelige hovedpersonen møter en mye eldre mann ved navn Alberto. De går lange turer sammen, han kommer med små gaver til henne, og han skisserer ansiktet hennes. Men de er ikke elskere, og Alberto forteller ingenting om seg selv. Hver kveld pudrer hun ansiktet og venter på ham inne på det lille pensjonatværelset sitt, og ofte dukker han ikke opp. Hun forteller seg selv at hun er forelsket, og på tross av at Alberto sier at han ikke gjengjelder følelsene hennes, frir han. De gifter seg og får et barn, og fire år senere tar hun opp en revolver av skrivebordsskuffen hans og skyter ham mellom øynene. Omtalen er utarbeidet av BS.