Omslag: "Min skam : en historie om forventninger og løsrivelse" av Nadia Ansar
Vaksne

Min skam

Nadia Ansar

SelvbiografierMinoritetskvinner – Norge
Bestill

Anbefaling

Sterk, rørande og tankevekkande historie!

Nadia fortel med eit lettlest, enkelt og ærleg språk om sin barndom og oppvekst. Mykje av det ho fortel, er trist og nesten sjokkerande. Samtidig er der lyspunkt og optimisme på grunn av Abid og Nadia sin kjærleik, og Nadia sin evne til å stå opp for seg sjølv. Boka inneheld mykje psykologisk innsikt i barndom og oppvekst, kjensler, samliv, og det å vera tokulturell. Ein kan med fordel ha lese Abid Raja si bok "Min skyld", men boka står og godt aleine. Ei sterk bok!

Om boka

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.