Den lutherske reformasjonen bidro til viktige endringer i måten man forholdt seg til døden på. Forestillingen om skjærsilden ble avvist, og dermed også troen på at man kunne hjelpe de døde gjennom forbønn og sjelemesser. Desto viktigere ble det derimot å dø med en sann tro, samt å holde minne om de døde ved like. Denne boken er et tverrfaglig forskningsprosjekt som belyser den lutherske minnekulturen gjennom å se på likprekener og epitafier. Boken analyserer bilder og tekster for å vise hvordan minnet om kongen, adelsfolk, prester, bønder, kvinner og barn ble ivaretatt. De nye rituelle rammene for død og begravelse blir også undersøkt. Rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.
