Bare Morten

Morten er blitt ydmyket på det groveste. Glenn, klassens bølle, har trukket buksa hans ned og blottlagt Morten foran hele klassen. Det er vondt, men heldigvis er det fredag og hele tre dager til neste skoledag. Morten bestemmer seg for å dra til skogs, alene. Det har han gjort mange ganger førsammen med bestefar, men nå er bestefar død. Morten pakker sekken selv og legger igjen beskjed til mor. I skogen får han ro til å tenke igjennom det som har hendt. Fortellingen er fortalt i tredje person. Som lesere får vi bli med inn i nåtid og fortid. Uhyggen som Morten opplever i skogen, følelsen av at noen eller noe ser ham, skaper en form for spenning i en ellers nokså pratete tekst. Budskapet er velmenende, men overtydelig. Selve overraskelsen, den gamle damen som plutselig dukker opp og som gir Morten gode råd om hvordan han skal takle Glenn, virker ikke helt overbevisende. Ogløsningen på Mortens problem, Glenn som forvandles fra å være Mortens skrekktil å bli hans venn, oppleves som noe lettvint. Gyldendal Tiden, 1998. 110 s.