12 år gamle Billie flytter til en fosterfamilie i Bokarp. Stedet er så lite at Billie ikke skjønner at de er fremme da bilen stopper. Humøret til Billie er det ingenting å si på, selv om hun etter hvert blir overbevist om det er noe rart med familien hun har kommet til. Det virker som det er noe de skjuler. Det nye stedet er helt annerledes enn det hun kommer fra, men det tar ikke lang tid før Billie skjønner det meste. Man går ikke opp til husene på Solkullen. På fredag er det kosekveld hjemme. Det er fantastisk å sykle så fort bortover landeveien at man får tårer i øynene. Og i friminuttene henger jentene ved benkene. Billie har en enestående evne og kraft til å forandre ting ved bare å være seg selv, og hun tør å stille spørsmål ved det opplagte. Dette er en fortelling om identitet og lengsel, om å være til og om å leve, og at det fra det mest uventende hold kan dukke opp løsninger. Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
