Isabel Fonseca levde sammen med sigøynerne i Øst-Europa i fire år og fikk et unikt innblikk i deres tenke- og levemåte. Hun skildrer deres syn på arbeid, ekteskap og religion, og hun forteller om deres historie helt siden masseutvandringen fra India for tusen år siden. Fonseca lytter til sigøynernes egne sagn og fortellinger, og oppfatter sorgen, men også stoltheten i deres ord: "Begrav meg stående. Hele mitt liv har jeg ligget på kne." Salman Rushdie gir boken følgende karakteristikk: "Isabel Fonsecas bok er bokstavelig talt en åpenbaring. Hun skriver med sjarm, innsikt og lidenskap og befolker sin tekst med en rekke livfulle og uforglemmelige skikkelser. Det er enestående godt gjort."
