Anker står plutselig overfor en ny og uventet situasjon: Han mister en dag begge ørene sine. Pappa og Agnes blir naturlig nok svært forskrekket, men legen forsikrer dem om at selv om fenomenet er uvanlig, er det ikke fare på ferde. Ankers ører vil mest sannsynlig vokse ut igjen. Dessuten har noe lignende funnet sted tidligere, nærmere bestemt innen en familie fra Øresund, som kanskje endatil er Ankers slektninger. Det humoristiske anslaget er så absolutt til stedet i teksten, og utdypet i de lett karikerteillustrasjonene, men komposisjonen oppleves som noe løs. Beskrivelser rundt hovedbegivenheten, som for eksempel kapittelet om Anker og pappa på flåtetur, fremstår som en bibegivenhet, løsrevet fra helheten. Kapitlene er korte og teksten er satt med forholdsvis stor skrift. Gyldendal Tiden, 1999.
