Sommeren 2009 rammes tobarnsmoren Ane V. Håbjørg av hjerneblødning. Tre år etter strever hun fremdeles med enkle, praktiske oppgaver. I denne boken forteller hun om sorgen over å ha mistet den hun var, om kampen for å komme tilbake og om familien som har holdt henne oppe. Hun skriver om livets urettferdighet, og om den personlige veksten hun gjerne skulle vært foruten.