I 1941 legges 13 år gamle Adrian Ziegler inn på Spiegelgrund-klinikken i Wien. I papirene omtales Adrian som «rasemessig mindreverdig». Han er et barn som ingen vil vite av. På sykehuset arbeider Anna Katschenka, som ikke er en glødende tilhenger av det nye regimet i Østerrike. Men hun er en pliktoppfyllende og arbeidsom sykepleier som har godt av reglene og rammene klinikken tilbyr henne. Gjennom Adrian og Anna skildrer Sem-Sandberg et eget univers, et slags nazistisk mikrokosmos, hvor svake og syke barn regnes som problemer som bør fjernes.
