I denne bildeboka møter vi Linn som kan være sur, andre ganger blid og glad og som av og til blir trett av å holde på den store stille stemmen. Da finner hun på noe lurt. Hun maler et stort bilde i gult, grønt, rødt og svart. Stemmen i magen ser at bildet ligner veldig på de triste, glade, rasende og milde ordene den bærer på. Teksten har fin rytme og er satt på en slik måte at den flere steder kan oppfattes som bildedikt. Bokas styrke er de spennende illustrasjonene som forteller historia på sin måte. De består av kollasjer hvor lydmalende ord utgjør en del av bildet. Cappelen, [1997].