Jesusportrett, dampbåten og den vesle stua ved sjøen og andre masseproduserte fremstillinger av sigøynerpiker, gråtende barn og elg i solnedgang har vært utbredt i norske hjem. Det kan kanskje ikke kalles kunst, men blant folke flest er synet på bilder annerledes enn i den kulturelle eliten. Det representerer noe annet. Innhold og gjenkjennelse er viktigere enn komposisjonen. De har likevel stor verdi av andre grunner. De kan fremstille steder eller mennesker man er glad i eller de er fine å se på, og de er med på å skape et hyggelig hjem. Forfatteren ser på bilder i Norge i et kulturhistorisk perspektiv. Han har sett på billedbruken fra 1700-tallet og fram til vår nære fortid. Omtalen er utarbeidet av BS.
