Birger Helge Kolstad, født 1923, var bare en unggutt da han mønstret på en båt for første gang i 1939. Selv om båten var gammel og rusten gikk jomfruturen bra, i motsetning til året etter, da båten Kolstad jobbet på ble bombet i London. Også den neste båten ble torpedert av tyskerne, og den unge sjømannen måtte denne gangen tilbringe flere uker drivende i en livbåt. Livet på land kunne også være kaotisk, med barbesøk som mer enn én gang endte med slagsmål. Da Kolstad vendte hjem etter krigen var det, som hos mange andre krigsseilere, med nerveproblemer. Uten hjelp fra norske myndigheter var det vanskelig å finne seg til rette i en ny hverdag. Her forteller han sin historie fra krigen og livet etterpå.
