Esp

Espen bor sammen med moren i byen. Hun har engelskspråklig bakgrunn og driver med oversetting av bøker, men lever i sin egen verden og virker ikke som hun har grep på sitt eget liv. Espen henvises til seg selv, og han begir seg ut i sin egen verden: En gjengrodd bypark med løshunder og narkomane. Her tilbringer han dagene. I fortellingen om Espen i parken får han navnet Esp. Den verdenen som skildres er apokalyptisk, drømmeaktig og med sin egen logikk. Historien kan virke som en allegori eller en fabel, men er likevel sanset og følt på en måte som gir den et realistisk preg. Den merkelige, stillestående handlingen dreier rundt huset i parken, hundene, knarkerne, og møter med nabobarna i området. Fortid og fremtid går over i hverandre og tekster er et ledemotiv. Esp sin uro avløses av stadig større følelse av kontroll og kontakten med to jenter gir ham en annen rolle enn den stakkarslige han blir tildelt av utrederne på hans vanlige skole i starten av boken. Cappelen, 2002. 208 s.