«Fiskene har ikke føtter» er en slekts- og oppvekstroman som spenner over tre generasjoner. Det er en fortelling om mennesker som elskes og plages, om smerte og savn, om fiskekvoter og fangstkrise, om amerikanernes krigsskip, om Beatles, Pink Floyd og Wham. Det er en historie om mørke og lyse dager i Nordfjördur. Vi befinner oss i et moderne Keflavik. Tidligere kalte de stedet for Helvete. Likevel var det her, i Keflavik, Ari vokste opp, ble voksen, og til slutt brøt opp fra alt og forsvant. Ari vender tilbake til hjembyen da faren er døende. Her konfronteres han både med sin egen og forfedrenes sprukne historie. Gradvis nøstes trådene i familiehistorien bakover. Romanen er nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2015.