Mette har fått ponnyen Mikki som hun er svært glad i og derfor vil hun ikke reise bort for å feire mormors 60-årsdag. Det hele forverrer seg da far ber Heste-Helle passe Mikki. Etter en del om og men ordner det hele seg, og Mette og Helle blir gode venner. Dette er en hverdagshistorie på det jevne både rent fortellerteknisk og innholdsmessig. Teksten er satt med gode og lett lesbare teksttyper. Språket er enkelt med korte, enkle setninger med mange innslag av direkte tale. Boka er illustrert med blyanttegninger. Cappelen, 1998,
