Lykke er virkelig en karakter å bli glad i. Hun spiller i korps, har en god venn og er litt større.
Lykke bruker mye humor og selvironi, fordi hun sier det andre tenker så gjør ikke de andre det. Men hvor mye humor kan man ha på egne vegne? Hva skjer når Lykke fanger interesse fra en kjent rapper som også er fetteren til den kule jenta i klassen?
Jeg anbefaler boka på det sterkeste.