Kaspara og resten av klassen gjør vanligvis alt for at innflyttere skal trives hos dem, men Roy-Arne er feig, motbydelig stygg, illeluktende og klossete. Han er så ekkel at selv foreldrene hans ikke vil ha ham. Det er ikke rart de andre elevene blir irriterte og sure, at de kaller ham Royal Arsehole og dytter og spenner bein. Det er ikke lett for Kaspara å gjøre noe med det. Det eneste lærere og foreldre har å bidra med er strenge pekefingre og kjeft. Selv husnissen og ravnene Tanke og Minne vender Kaspara ryggen når hun ikke klarer å hjelpe Roy-Arne. Den eneste som vil ha henne nå, er draugen. Dette er en fortelling om å velge å stå utenfor og om prisen for å være med, om voksne som ikke vil høre og om et barn som lærer å se. Det er også en fortelling om tyngende ansvar, om nedbrytende angst og om å bygge vennskap. Fortelling for mellomtrinnet.
