Noen forsøker å tenne på prestegården, der to av guttene i K-gjengen bor. De lykkes heldigvis ikke, men døra er spraymalt med et kors som står på hodet - et symbol som viser forakt for kristendommen. Hendelsen danner opptakten til et nytt mysterium for guttene i K-gjengen, som etter at Eirik flyttet, er redusert fra seks til fem. Ledetråden, opp-ned-korset, fører guttene til platebutikken "Lille helvete". Her blir de kjent med Patrick, og gradvis danner de seg et bilde av hva som har skjedd. Guttenes kristne utgangspunkt blir ekstra tydelig denne gangen, all den tid de her konfronteres med et satanistmiljø, som for øvrig skildres nokså unyansert. På listen over grusomheter som bekjempes står blant annet black metal-musikk, velting av gravstøtter, kirkebrann og mord. Tilfeldigheter, samt guttenes våkne blikk og evne til å trekke konklusjoner, bærer fremstillingen. Teksten er relativt lettlest, handlingsmettet og med få dødpunkter, men de mange språklige klisjeene og fortellerens omstendelige stil, svekker leseopplevelsen, og tidvis blir det hele nokså forutsigbart.
