Ei lita jente sitter under et tre og gråter. Den gamle, triste klovnen forsøker å få jenta til å le igjen, og etter flere mislykkede forsøk, får han det til, men det er først når han har fått klovnemasken på seg og kan trylle jentas tårer til røde baller. Jenta vil ikke fortelle klovnen hvorforhun var så trist, men den kloke klovnen forstår, og kanskje leseren også; i begynnelsen av boken kan vi på en av de store illustrasjonene se to venninner, tett omslynget, på vei bort fra jenta og ut av bildet. Klovnen, som er for gammel til å opptre, kjenner godt den vonde følelsen av å være overlatt til seg selv, å bli til overs. I tekst og bilder er dette en var ogvarm fortelling om vennskap. Illustrasjonene utfyller teksten godt med mangefantasiskapende detaljer og kontraster. I bakgrunnen beveger folk og dyr segut eller inn av bildene og gir nye dimensjoner til fortellingen - eller nye fortellinger. Fargene er sterke og glade og gir inntrykk av at problemene til både klovnen og jenta kun er f