Hvordan oppleves møtet med psykiatrienfor familier som har et medlem som diagnostiseres som psykisk syk? Forfatteren beskriver møtet som et skjebnefellesskap der familiene blir avhengige av psykiatriens system for å hjelpe sin datter, sønn, bror eller søster. Psykiatriens fagfolk er ekspertene, de pårørende blir de ukyndige. Dette fremkaller krenkelse og tap av selvaktelse for dem som rammes; hos pårørende så vel som pasienter. De pårørendes ønske om samarbeid med psykiatrien imøtekommes ikke. Forfatteren drøfter også hvordan psykiatrien kan ta et aktivt ansvar for å synliggjøre og hjelpe barn av psykiatiske pasienter. Boken har et samfunnsvitenskaplig perspektiv og retter seg mot studenter innen helse- og sosialsektoren, praktikere i psykiatrisk arbeid ogpårørende vil også ha nytte av boka. Med litt.l.
