I 1929 utkom Virginia Woolfs essay «Et eget rom», der Woolf beskriver hvordan kvinner, gjennom historien, har manglet et fysisk og figurativt rom for å uttrykke seg kreativt. Marta Breen går i dialog med denne ikoniske teksten når hun undersøker historien om kvinners rolle i offentligheten. Hun benytter eksempler fra sitt eget virke som forfatter og debattant. Hvor lenge skal kvinner finne seg i å være «den andre», og hvor eksentriske får kvinner lov til å være uten, å avskrives som gale? Kampen for frigjøring er full av historier om kvinner som sparket inn dørene til menns lukkede rom, ofte med store personlige omkostninger. Denne boken beskriver kampen for et eget rom, men Breen forteller også om eksentriske kulturmenn, groupier, muser, stalkere og det mannlige blikket. Omtalen er utarbeidet av BS.