Foreldrene til Axel bor ikke sammen, derfor må han bo en uke hos mamma og en uke hos pappa. Nå har han pakket ferdig kofferten og er klar til å bo en uke hos pappa. Men han blir stående å vente på pappa, og når man venter på noen man er glad i, kjennes det ut som en evighet. Når pappa endelig kommer blir Axel veldig sint. Det ender med at han slår seg, men heldigvis har pappa plaster og Axel og pappa blir venner igjen. Dette er en fortelling om å føle savn og å lengte etter en som ikke er der.