På en nattklubb i Santiago støter den vordende poeten Gonzalo på sin første kjærlighet, Carla. Mye har forandret seg på de ni årene som er gått, men de finner raskt tilbake til hverandre. Gonzalo inntar den uvante rollen som stefar for Carlas seks år gamle sønn, Vicente, og sammen utgjør de en lykkelig liten familie - i hvert fall helt til Gonzalo får innvilget et doktorgradsstipend i New York. Vicente følger uten å være klar over det i sin stefars fotspor og vokser opp til å bli en ung, håpefull poet. Han forelsker seg i Pru, en amerikansk journalist som han tilfeldigvis møter på gaten i Santiago. Vicente snakker henne bort fra ideen om å skrive om chilenske løshunder, og overtaler henne til heller å skrive om chilenske poeter. De reiser land og strand rundt for å intervjue medlemmene av det som skal vise seg å være en slags broket familie av mennesker som lever og ånder for poesien. Med varm og samtidig bitende humor skriver Alejeandro Zambra dypsindig, ikke bare om chilenske poeters eksentriske livsførsel, men om ungdommelige ambisjoner, forelskelser og kjærlighetssorg, om hvordan en famille oppstår og hvordan den kan gå i oppløsning.
