Den første tiden etter terrorangrepene 22. juli 2011 var en intens unntaksperiode i norsk historie. Eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya skapte frykt og fortvilelse i befolkningen. Volden var vond og uvirkelig. Men paradoksalt nok var dette også en tid som for mange var meningsfull og vakker. Et behov for å vise styrke og solidaritet forente store deler av landet. Mer enn én million nordmenn deltok i rosetog. Budskapet var at Norge stod samlet og at demokratiet måtte beskyttes. Rosetogenes paradokser undersøker hvorfor og hvordan dette rituelle og nasjonale fellesskapet oppstod, hva som kjennetegnet det, og hvilke andre fellesskap som ble skjøvet til side. Forfatteren viser hvordan tiden etter 22. juli synliggjorde og satte på spissen det som kjennetegner det norske samfunn og landets innbyggere – ofte på paradoksale måter. Boka er en studie av hva som skjer når et land blir kastet ut i en krise, og folk raskt må finne frem til tanker, følelser og handlinger som kan reparere en skadet virkelighet. Tore Witsø Rafoss er sosiolog og forsker ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
