I eit dikt som handlar om eit bryggjeri i Oslo og eitt om snø på Raufoss viser denne vidkjente og språkmektige irske poeten si tilknyting til Noreg. Micheal O'Siadhail skriv av alle ting til sin gjendiktar på nynorsk og hans interesse for språk er, i tillegg til jazz og menneskelege relasjonar, ei viktig inspirasjonskjelde for han. Her finst dikt om barndom, om faren og mora, og om ei lang rekkje emne som viser hans nysgjerrige og undrande blikk på verda og tilværet. Med ein entusiastisk glød famnar dikta hans om samliv, samvær, samtalar og samspel.
