Morten Andersens fotobok følger utviklingen av et samarbeidsprosjekt mellom Satyricons Sigurd Wongraven og MUNCH. Prosjektet går inn i skjæringspunktet mellom bilder og musikk, og det samme gjør fotoboken. I Andersens karakteristiske billedspråk utforsker boken visualiteten i Wongravens arbeidsprosess så vel som musikaliteten i Edvard Munchs bilder.
