Max er en sann dyrevenn, og da han leser tryllekunstnerens dødsannonse i avisa, bekymrer han seg for de etterlatte dyras skjebne. Det viser seg imidlertid at tryllekunstneren ikke er død, han har bare mistet livsmotet ogarbeidsgleden. Tradisjonell trylling er pass-, og evner og anlegg svarer på ingen måte til det nye ambisjonsnivået. Max ser problemet, og klarer med sinsedvanlige oppfinnsomhet å bidra til å løse flokene. En lykkelig tryllekunstner griper fatt i det han kan, og fødes dermed på ny. En bok som bl.a. handler om at det er ved å innse sine egne muligheter og å kjenne sin begrensning at man blir lykkeligst. Å gape over for mye fører bare til frustrasjon. En grei historie som nok vil appellere til mange, ikke minst pågrunn av Max sine mange påfunn. Boka utgis i Damms Leseløve-serie, og liggernok midt på treet i vanskelighetsgrad som lettlestbok.