Det er sommerferie på hytta. Blant plakater av Mary-Kate og Ashley, modum som kobler seg opp, VHS, Kykelikokos på TV og Miss Sixty-bukser vokser Unnveig opp. Diktboka «Sommeren, 2000» er en nostalgireise for oss som vokste opp på 1990- og 2000-tallet. Men bak all den koselige nostalgien ligger det et alvor. En mor har forlatt barna sine. Igjen står hennes to barn og en pappa som gjør så godt han kan, julegardinene henger oppe helt til mai og han chatter med andre damer. «Sorgen går fort over for et barn», skriver Unnveig Aas, men denne boka viser at den kanskje aldri gjør det.