Boken handler om de europeiske flyktningene som kom til Norge i tidsrommet fra 1917-1977. De møtte mange vanskeligheter. Mange av dem klarte ikke å finne fotfeste i Norge, mens andre fant seg godt til rette og har bidratt kunstnerisk og faglig til det norske samfunnet. Boken portretterer 18 personer fra den sistnevnte gruppen. Blant dem er Max Tau, Willy Brandt, Rosemarie Køhn, Leo Eitinger og Johanna Schwartz.
