Eirin har ikke lyst til å bo sammen med pappas kjæreste, Stine, og sønnen hennes, Dag. Men pappa har bestemt, og nå må hun dele rom med en bror hun ikke vil ha. Det kjennes ikke riktig ut, og Eirin protesterer på sin egen måte. Hun slutter å spise og snakke, noe som gjør pappa mer og mer fortvilet for hver dag som går. Til slutt truer han med å stille seg opp utenfor butikken i en av Stine sine truser - og synge. Den nye familien til Eirin opplever trusselen på forskjellige måter, og det gir historien en ekstra dimensjon. Dag syns det er tøft, men Stine er redd for at den nye mannen hennes skal dumme seg ut. Fortellingen er humoristisk, men har like fullt en alvorlig undertone. Handlingsgangen er konsentrert, og teksten er inndelt i meningsbærende avsnitt. Boka er illustrert med naivistiske fargetegninger. Damm, 2001.
