Robert har lenge hatt problemer med øynene. Han har vært til øyelege og fåttdråper, men de svir, så han har skiftet innholdet ut med vann. Bildene som dukker opp når han gnir seg i øynene, er blitt en del av ham, en del han trives med, men en dag forandrer alt seg. Bildene fører ham ut på en underlig reise gjennom tid og rom. Fra dagens Tyskland til femtiårenes Russland, og derfra videre til Australia på førtitallet, Tyskland på trettitallet, Norge på 1800-tallet, osv. Hele tiden beveger han seg bakover i tid. Først i Amsterdam på 1600-tallet, finner han en måte som kan bringe ham tilbake til taburetten på kjøkkenet, skinkesmørbrødet og TV-apparatet som han en gang forlot. Eller kanskje det hele bare har vært en drøm? Tvetydigheten er der, men viktigst er Roberts møte med fortiden. Hans opplevelsesrike vandring gir en unik historisk innsikt. Fortellingen er spennende og velskrevet, og språket flyter lett i den norske oversettelsen. Robert forblir likevel en noe utvendig karakter boken