promus

Norsk (bokmål)

Norge mot slutten av krigen. De allierte er på fremmarsj, tyskerne taper på flere fronter. Roosevelt, Churchill og Stalin legger planer for verden etter krigen. I dette spillet er Norge en brikke. Men her til lands hersker nærmest borgerkrigslignende tilstander. Motstandsbevegelsen preges av bitre maktkamper. Gestapo-opprullingene fortsetter og tusenvis av nordmenn kjemper som Hitlers leiesoldater. Familier og vennskap brytes opp av svik og angiveri, andre styrkes av heltemot og offervilje. Hungersnød truer. Og hva vil skje om Stalins soldater går inn i Finnmark og marsjerer sørover? Hvis vi overlever er en frittstående bok om krigstidens siste fase, og avslutter storverket Under krigen. Ingar Sletten Kolloen tar oss med inn på møterommene og i hjemmene, ut på slagmarkene og tett på menneskene som levde under krigen. Alt som fortelles er sant. Alt har skjedd. Og det samme skjer igjen og igjen - og nå også på ny i Europa.

Hvis vi overlever

I andre bind av Ingar Sletten Kolloens storverk Under krigen er det perioden fra 1941 til 1943 som skildres. Heinrich Himmler avlegger Norge et besøk, og han ser til at Gestapo, det hemmelige politiet, får gjøre sin del av jobben med å holde befolkningen i sjakk. Tyskerne og de norske nazistenes nidkjærhet dannet basis for et skrekkregime som brorparten befolkningen hver på sin måte forsøker å bekjempe, enten som en stilltiende holdningsfront, eller som geriljalignende krigføring, med spionasje og sabotasjeaksjoner som virkemidler. Men krig er også hverdagsliv, store deler av befolkningen må gjøre som best de kan for å overleve. Kolloens bok beskriver okkupasjonen gjennom alle lag av samfunnet. Fra NS-regimet og eksilregjeringen til motstandsfolk, angivere og infiltratører. Og den stadig mer fortvilede situasjonen for de norske jødene. Dette er historien slik oldeforeldre, besteforeldre og foreldre opplevde den. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nå må vi tåle alt

Dette er første bind i en trilogi om Norge under krigen. Forfatteren ønsker å fortelle historien til folk flest, hvordan de opplevde krigen der og da og gi et bilde av tverrsnittet av befolkningen og deres historier. Han har brukt kilder som lokalaviser, dagboksnotater og arkiver og gjort dramaturgiske grep for å bringe leseren tettest mulig på krigen. Han beskriver bekymrede diplomater før krigsutbruddet, felttogene i Gudbrandsdalen og Nord-Norge, spillet i kulissene under kongen og regjeringens flukt, Han beskriver også handlekraftige husmødre, rådville ordførere, desillusjonerte offiserer og ambivalente byråkrater og vanlige menneskers kamp for å tilpasse seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi må ikke falle

Ingrid Espelid Hovig ble født på Askøy i 1924, og viste seg tidlig å være flink til alt som foregikk på kjøkkenet. Da krigen kom var hun 16 år gammel, og som for mange andre satte den dype spor i familien. Under krigen arbeidet hun for Jan Mykle og senere stelte hun for to søstre, før hun søkte Statens Lærerskole for Husstell. Ti år senere søkte hun jobb i NRK, og ble ansatt som programredaktør med ansvar for forbrukerstoff og mat. Gjennom sitt arbeid i NRK forandret hun norske matvaner. Privat møtte Ingrid den store kjærligheten sent i livet, men i en alder av 49 år giftet hun seg med arkitekten Jan Inge Hovig. Hun har ikke vært forskånet for sorg og dramatikk, men det er likevel arbeidsglede og optimisme som har preget livet hennes.

Ingrid

Norges mest berømte kvinne får her sin biografi. Etter ni års kamp for kjærligheten, slapp Sonja Haraldsen inn i kongehuset. Hvem var egentlig kjøpmannsdatteren som ble glad i kongssønnen? Hvordan var det å bli kongehusets eiendom og få folkets blikk rettet mot seg? Hvem måtte hun bli, og hva har det kostet? Forfatteren Ingar Sletten Kolloen har samarbeidet nært med dronning Sonja i mer enn tre år. Vi møter dronningen i offisielle sammenhenger og ute i naturen, som ektefelle, mor, svigermor og bestemor, som entusiastisk kulturformidler, varm omsorgsperson og krevende leder.

Dronningen

Joralf Gjerstad (f. 1926), også kalt Snåsakallen, er en mann som flere tusen nordmenn vil hevde har helt spesielle evner. Hans helbredende hender har gjort mange nordmenn friske av sine plager.  Ingar Sletten Kolloen har i halvannet år hatt samtaler med mannen som omtales som vår tids Marcello Haugen.

Snåsamannen

David er tretten år gammel da han blir erotisk besatt av vakre Sylvia Rafael, som var med i Mossads drapsaksjon på Lillehammer i 1973. David begynner straks å planlegge fremtiden sin for å bli som Sylvia. Vil han lykkes? Og hva vil det føre til? Boken skildrer en manns bestrebelser på å gripe inn i en stadig farligere verden, med tidens eksplosive miks av politisk og religiøs fanatisme som våpen.

Ingar Sletten Kolloen

Som forfattar

Emne knytt til Ingar Sletten Kolloen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Ingar Sletten Kolloen

Som forfattar

Hvis vi overlever : krigens sluttspill - og de menneskelige dramaene

Nå må vi tåle alt

Vi må ikke falle

Ingrid

Dronningen

Snåsamannen : kraften som helbreder

Den fjerde engelen

Emne knytt til Ingar Sletten Kolloen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden