Dylan Thomas var poet og skrev denne fortellingen for opplesning i radio. Han forteller om sin barndoms jul i Wales i 1920 årene. Stilen han bruker, tyder på at han skrev for den voksne radiolytter. Det er et malende, komplisert språk spekket av assosiasjoner, f.eks. "De (kirkeklokkene) ringtesine budskap ut over den bandasjerte byen, over det frosne skummet av pudderog iskrem-åser" (s.20). Det er stemningsfull nostalgi i beskrivelsen av barnas vinterlek og i betraktningene rundt julegaver, men forfatteren har også et skarpt og kritisk blikk for de julebesøkende tanter og onkler og de res feiring. De vakre, naturalistiske illustrasjonene understreker det erke-britiske i denne julefortellingen. De følger teksten nøye og kan derfor gjøre boka lettere tilgjengelig. Tegningene virker gjennomarbeidede og kulturhistorisk korrekte, samtidig som de formidler tekstens stemning og nostalgi. Tiden, 1996. 46 s.,ill. (noen kol.). Ill.: Trina Schart Hyman. Overs.: Geir Gulliksen. Orig.tit.: A child'