Bilene hersker i byen, de onde om natten og de gode om dagen. Menneskene er av papp, og hus og gater flytter på seg. Boka har en marerittlignende handling hvor teknologi og "livsstil" blir personifisert, f.eks. med levendebiler og vinflasker. Redningen for jeg-personen er kanskje vafler(!). Etter at han har fått en pose vaffelfrø av vaffelmannen og i siste øyeblikk blir reddet fra krigen mellom de onde bilene og en opprørsgruppe av underjordiske, blinde dverger, treffer han en kvinne. Sammen planter de frøene, og vaffeltrær vokser opp. Dette må nødvendigvis bli dystert og vanskelig tilgjengelig stoff for unge lesere. En voksen leser kan kanskje fornemme burlesk humor og besk samfunnskritikk. Men smilebåndet blir først aktivisert på kolofonsiden bakerst med henvisninger til musikk og videre lesning om vafler! Illustrasjonene av Annette Halvorsen i svart/hvitt varierer fra det burleske til det formalt stramme, ofte med gjentatte mønstre. De understreker symbolikken og den dystre undergangsstemningen i boka. Bonnier Carlsen, 1996. [60] s.,ill. [Ill.:] Annette Halvorsen.