De 54 diktene i denne samlingen er hentet fra en periode som strekker seg over to tusen år. I alle disse årene har kinesiske kvinner vært undertrykt. Å skrive dikt var en viktig del av dannelsen, men kvinner skulle ikke gjøre det. Få kvinner kunne lese og skrive, unntakene var nonner, prestinner, noen døtre av lærde, og kurtisaner. Mange av diktene ble brent av kvinnens familie eller av kvinnen selv, men noen ble bevart for ettertiden. De fleste av disse diktene er derfor skrevet av prostituerte, og er moderne og frittalende. Gjennom diktene får vi del i kvinners liv på godt og ondt, i en annen og fjern tid. Allikevel berører de oss.