Psykologen Arnhild Lauveng er tidligere psykiatrisk pasient. I "I morgen var jeg alltid en løve" skrev hun om schizofreni både som fagperson og som rammet. I "Unyttig som en rose" har hun fortsatt fokus på personer med psykiske lidelser. Har syke mennesker mindre verdi? Hvem skal definere hva bedring er? Lauveng tar utgangspunkt i egne erfaringer både som pasient og som psykolog og viser hvor viktig det er at vi ser pasienter som mennesker, ikke bare som diagnoser. Tema i boken er blant annet forholdet mellom pleier og pasient og medbestemmelse over egen livssituasjon.